Tenk deg en stille vinterkveld under en stjerneklar himmel. Plutselig ser du farger som danser over horisonten – grønt, rødt og lilla. Dette er nordlyset, et av naturens mest spektakulære lysfenomener. Men hvordan blir disse magiske lysene til?
Reisen starter på solen, hvor enorme krefter gir opphav til fenomener som solflekker, solflarer og koronale masseutbrudd (CME). Disse eksplosive hendelsene kan sende enorme mengder energi og ladede partikler ut i verdensrommet – og noen ganger direkte mot jorden. Når dette skjer, kan vi være heldige og oppleve det fascinerende nordlyset.
På denne siden skal vi følge reisen til disse partiklene fra solen til jorden, og forstå hvordan de skaper nordlys. Til slutt ser vi på om det nylig har vært noen koronale masseutbrudd på vei mot oss – slik at du kan vite når det er sjanse for å oppleve dette magiske lysshowet.
Hva er koronale masseutbrudd (CME), og hvordan påvirker de jorden?
Alt begynner på solen, en enorm glødende kule av gass og energi. Koronale masseutbrudd (CME) er kraftige eksplosjoner fra solens ytre atmosfære, koronaen. Under disse utbruddene slynges enorme mengder plasma – en blanding av elektrisk ladede partikler – og magnetiske felt ut i verdensrommet. Partiklene kan bevege seg i en hastighet fra 250 til over 2000 kilometer i sekundet! Hvis de er rettet mot jorden, kan de treffe vårt magnetfelt og atmosfære, og skape imponerende nordlys.
Reisen gjennom verdensrommet
Når et koronalt masseutbrudd skjer, begynner en spektakulær reise på millioner av kilometer. De ladede partiklene skytes ut i alle retninger, og hvis jorden befinner langs denne reisen, starter en spennende interaksjon. På ferden gjennom verdensrommet kan partiklene bruke alt fra noen timer til flere dager før de når frem til oss.
Når partiklene nærmer seg jorden, møter de jordens magnetfelt – vårt usynlige skjold som beskytter planeten mot farlig stråling. De fleste partiklene blir avledet av dette feltet og ført ut i rommet, men noen blir fanget. Disse partiklene styres langs magnetfeltlinjene mot jordens polområder.
Møtet med jorden og og hvordan nordlyset skapes
Når partiklene fra et koronalt masseutbrudd treffer atmosfæren ved jordens poler, starter en prosess som resulterer i det magiske lyset vi kaller nordlys (eller polarlys). I atmosfæren kolliderer partiklene med gasser som oksygen og nitrogen. Denne kollisjonen frigjør energi i form av lys.
- Oksygen gir oss det karakteristiske grønne og røde lyset.
- Nitrogen bidrar med lilla og blå nyanser.
Jo kraftigere koronale masseutbrudd, desto sterkere og mer intense kan nordlyset bli. Dette naturfenomenet er en direkte kobling mellom solen og jorden – en påminnelse om hvordan vi er påvirket av vår nærmeste stjerne.
Er det noen koronale masseutbrudd på vei mot jorden nå?
For å vite om vi kan forvente nordlys, må vi følge nøye med på solens aktivitet. På denne siden finner du en oppdatert oversikt over de siste observerte koronale masseutbruddene som er rettet mot jorden. Disse utbruddene gir oss ikke bare et varsel om nordlys, men også en forståelse av hvordan solen påvirker vårt teknologiske miljø, som satellitter og strømnett. Vil du vite om det er en sjanse for å se nordlyset snart? Da må du følge med her:
Oppsummering av hendelsen
En Lav CME ble observert 20.01.2025. Analysen av denne solflaren bekrefer at den har retning jorden og antyder at vi kan forvente oss en Kp på rundt 3. Det antas at den vil ankomme rundt 26.01.2025 - 18:00. Følg utviklingen på nordlysvarsel.com.
Notater fra NASA
Slow, faint CME seen to the southeast in SOHO C2 imagery likely associated with a spray-like filament eruption from near the vicinity of Active Region 3967 (S17E30) seen best in SDO/GOES 304 imagery.