Nordlys sees best når himmelen er mørk og klar, og du har fri sikt mot nord. Ved kraftig aktivitet kan nordlyset også strekke seg høyt på himmelen og langt mot sør. Aktiviteten kommer ofte i pulser, så det lønner seg å følge med gjennom kvelden og natten, ikke bare på ett fast tidspunkt.

I Norge regnes nordlyssesongen vanligvis fra slutten av september til slutten av mars, når nettene er mørke nok. I perioder med høy solaktivitet kan nordlys også forekomme fra slutten av august til begynnelsen av april, men da er man mer avhengig av sterke utbrudd og gode lysforhold.

Erfaring og statistikk viser at vårjevndøgn i mars og høstjevndøgn i september ofte er gode perioder for nordlys. Da er samspillet mellom solvinden og jordens magnetfelt ofte mer effektivt, noe som kan gi økt aktivitet. Det gir ingen garanti, men øker sjansene når forholdene ellers ligger til rette.

Hvis du legger inn stedet ditt på nettsiden så kan vi fortelle deg mer om nordlyset er ventet synlig der du er eller ikke. Du kan også velge å motta varsling når vi ser at nordlyset nærmer seg deg.

Nordlys sees oftest i Nord-Norge, men ved sterk aktivitet kan det også bli synlig lenger sør i landet. Hvor langt sør det når, varierer fra kveld til kveld. Noen kvelder holder det seg langt mot nord, andre ganger kan det dekke store deler av Norge.

Hvor langt sør nordlyset når, avhenger av styrken på aktiviteten og koblingen mot jordens magnetfelt. Noen kvelder holder det seg i nord, andre ganger kan det bli synlig store deler av landet, og en sjelden gang i blant kan det strekke seg helt ned til Frankrike.

Det finnes ikke ett fast tidspunkt annet enn at det må være mørkt. Nordlys kan oppstå hele natten, men er ofte mest aktivt fra kvelden og utover natten. Derfor lønner det seg å følge med over tid, heller enn å gå ut i fem minutter og gi opp.

Nordlys styres av solvinden og hvordan den kobler seg mot jordens magnetfelt. Disse forholdene kan endre seg på få minutter. Når koblingen plutselig blir sterkere, kan nordlysaktiviteten øke raskt. Når den svekkes, kan aktiviteten falle like fort.

Bruk kartet som en pekepinn, ikke som en fasit. Kartet er basert på en vitenskapelig modell (Ovation) som beregner hvor nordlyset kan være synlig, ut fra solvind og magnetisk aktivitet.

En viktig faktor er hvordan magnetfeltet i solvinden peker mot jorden. Når denne koblingen er god, kan nordlyset bli sterkere enn kartet antyder. Når koblingen er svak, kan nordlyset utebli, selv om kartet ser lovende ut.

I tillegg avgjør skydekke, lysforurensning, terreng og mørke om du faktisk får sett nordlys der du står.

Nei. Nordlys kan sees med det blotte øyet når forholdene er gode. Kamera kan fange mer farge og detaljer, men er ikke nødvendig for å oppleve nordlys.

Som regel ikke. Skyer blokkerer utsynet mot himmelen, og selv kraftig nordlys hjelper lite hvis skydekket er tett. Derfor er skydekke alltid viktig å sjekke i tillegg til nordlysvarselet.

Ja, nordlys skjer hele året. I Norge er det likevel for lyst til å se det om sommeren, på grunn av midnattssol og lyse netter. Derfor snakker man om en nordlyssesong, selv om fenomenet aldri stopper.

For best sjanse bør du se på tre ting samtidig: skydekke, nordlysvarselet, og hvordan magnetfeltet i solvinden kobler seg mot jorden.

Hvis nordlysvarselet viser at det kan bli aktivitet der du er, er det lurt å følge med på IMF Bz. Denne verdien sier noe om hvordan magnetfeltet i solvinden er forventet å peke når varselet gjelder.

Når Bz er sørvendt (negativ verdi), er koblingen mot jorden god. Da slipper partiklene som skaper nordlys lettere inn i atmosfæren, og sjansen for synlig nordlys øker. Når Bz er nordvendt (positiv verdi), er koblingen svakere, og nordlyset blir ofte svakt eller uteblir.

Verdier rundt 0 (pluss/minus et par enheter) regnes som nøytrale. Da kan nordlys oppstå, men det blir sjelden like kraftig som når koblingen er tydelig sørvendt.