Du kan legge inn ditt sted på siden for å få opp informasjon tilpasset stedet du har valgt. Klikk på den flytende knappen nederst til venstre på skjermen for å velge eller endre sted. Informasjonen du velger blir lagret i en informasjonskapsel på din enhet og blir ikke delt med andre.

Det du ser på denne siden er sanntidsdata fra verdensrommet og en tolkning av disse. Formålet er å gi deg et komplett bilde av romværet som påvirker nordlyset på en måte som alle kan forstå. Når du vet hvilke tall og indikatorer som gjelder akkurat nå, forstår du bedre hvorfor prognosen sier at nordlyset kan vises i for eksempel Trøndelag eller Sør-Norge, eller hvorfor det kanskje ikke blir noe særlig lys denne gangen.

Seksjonen «Hvor blir det nordlys?»

Seksjonen «Hvor blir det nordlys?» viser enkelt og greit hvor langt sør nordlyset er forventet å bli synlig og når det skjer. Dette er en tolkning gjort av oss basert på tilgjengelig informasjon om romværet. Vi bruker Kp-indeksen som indikasjon på hvilken breddegrad nordlyset kan bli synlig fra og plasserer dette på fylkesinndelinger. Da Kp-indeksen er et gjennomsnitt over tid så sier den ikke noe om hvordan det interplanetære magnetfeltet (IMF) påvirker nordlyset der og da. Vi har derfor valgt å ta med IMF (Bz) i tillegg i vår beregning slik at du skal kunne få mest mulig nøyaktige forutsetninger for om det blir nordlys eller ikke.

Seksjonen «Romvær i sanntid»

Her ser du de nyeste målingene fra satellitter som DSCOVR, ACE og SOHO. Disse fartøyene ligger i Lagrangepunkt L1, cirka 1,5 millioner kilometer fra Jorden. Der fanger de opp solvinden og magnetfeltet som kommer fra Sola, før det treffer oss. Dataene sendes ned til Jorden og tolkes av eksperter. Kombinert med et globalt nettverk av magnetometre på bakken beregnes blant annet Kp-indeksen, men det kan også være svært verdifullt å se på hver enkelt romværs parameter for seg, slik at du kan se hva som faktisk skjer akkurat nå. Men hva betyr de?

Kp-indeks (0-9)

Kp-indeks er et tre-timers gjennomsnitt av målinger fra geomagnetiske målestasjoner (magnetometere) som anslår hvor høy geomagnetisk aktivitet som forventes de neste tre timene. Lave verdier (0–2) indikerer at nordlysovalen forblir nær polområdet, mens høyere verdier betyr at nordlyset strekker seg lenger sør.

IMF-retning (Bz)

Bz-verdien forteller om retningen på solvindens magnetfelt, om den peker mot jordens magnetfelt (negativ Bz) eller bort fra jordens magnetfelt (positiv Bz).

• Positiv Bz: Når Bz er positivt, ligger magnetfeltene parallelt, og solpartiklene sperres mer ute. Da er det liten eller ingen nordlysaktivitet.
• Negativ Bz: Når Bz er negativt, åpnes “døren” mellom solvinden og jordas magnetfelt. Dette gjør det enklere for solpartikler å strømme inn i atmosfæren og skape nordlys. Jo lenger tid Bz er negativt (for eksempel flere minutter), desto bedre sjanse for kraftig nordlys.

IMF-styrke (Bt)

Bt-verdien viser hvor sterkt magnetfeltet med solvinden er totalt sett.

• Høy Bt (over ca. 20 nT): Betyr at solvinden har mye energi. Da kan nordlyset bli sterkt og gjerne nå lenger sør enn vanlig.
• Lav Bt (under ca. 5 nT): Betyr at solvinden er svak og kommer med lite energi. Da får man gjerne bare et svakt glimt av nordlys, eller ingenting i det hele tatt.

Solvindhastighet (km/s)

Dette er farten på solpartiklene som treffer jordas magnetfelt.

• Rask solvind (over 500 km/s): Gir ofte kraftigere nordlys fordi partiklene kommer inn med stor kraft. Da kan man se nordlys langt sør, for eksempel i Midt-Norge eller Sør-Norge hvis andre forhold er gode (klar himmel, liten lysforurensing).
• Middels (300–500 km/s): Kan gi moderat nordlys, særlig hvis Bz er negativt og Bt er høyt samtidig.
• Sakte solvind (under 300 km/s): Har lite kraft, så nordlyset blir svakt eller usynlig.

Protontetthet (protoner/cm³)

Protontettheten sier hvor mange protoner det er i hver kubikkcentimeter av solvinden.

• Høy tetthet (over ca. 10 protoner/cm³): Betyr mange partikler tilgjengelig for å treffe atmosfæren. Gir mer “drivstoff” til nordlyset, så det kan bli sterkt og bre seg langt sør.
• Lav tetthet (under ca. 1 proton/cm³): Færre partikler betyr mindre energi tilgjengelig. Selv om Bz og Bt er gode, kan nordlyset da bli svakt eller bare svakt glød i horisonten.

G-skala (G1–G5)

G-skalaen er en enkel måte å beskrive hvor kraftig en geomagnetisk storm er, basert på Kp-indeksen. Hvert trinn sier noe om hvor sterkt nordlyset kan bli, og hvilke tekniske konsekvenser man kan få. Da styrken allerede er dekket av beskrivelsen for Kp-indeks fokuserer vi på de tekniske konsekvensene her.

• G1–G2 (svak–moderat storm): Svake forstyrrelser i radiokommunikasjon og svake endringer i strømnett kan forekomme.
• G3–G4 (sterk storm): Økt risiko for små strømbrudd i høyspenningsnett, midlertidige GPS- og radiosignalavbrudd, og mulig ekstra slitasje på satellitter.
• G5 (ekstrem storm): Høy risiko for omfattende strømbrudd, alvorlige kommunikasjonsproblemer, GPS-feil og stor belastning på satellitter. Da er det viktig å følge offisielle varsler, siden slike stormer kan påvirke kraftnett, flytrafikk og satellittbaserte systemer.